Archive for the ‘Kultur’ Category

Kjellermennesket som jeg tidligere har beskrevet på denne bloggen er en ikke navngitt misantropisk skikkelse fra Fjodor Dostojevskis Opptegnelser fra et kjelldyp. Denne personen er en asosial dyster og et sosialt sett mistilpasset individ. Dostojevski gir en glimrende beskrivelse av en type karakter det finnes en del av også i moderne samfunn, denne typen kjenner vi gjerne igjen som eksentriske gamle gubber som man gjerne ser på som sure grinebitere eller i det minste mindre tilgjengelige distanserte typer som foretrekker ro og fred fremfor utagerende festligheter og andre utskeielser. I Dostojevskis roman sliter denne personen med en dyp forakt for menneskets vesen, spesielt retter den sin skyts mot moralsk forvitring som tar form gjennom nihilistiske og rasjonalistiske fantasifoster. Men på en annen side ønsker denne personen å høre til samfunnet og en eller en annen sosial krets, mennesket er ikke skapt for isolasjon.

Det postmoderne samfunn er ikke særlig tilpasset denne typen mennesker og det blir stadig verre for de innadvendte å leve i sameksistens med et samfunn som stadig stiller strengere krav til sosialisering og kollektiv interaksjon. I Norge er individualister sett på nesten som et syke eller sinnslidende som trenger terapibehandling i verste fall medisinering. Har vi ikke plass til individet i dagens samfunn ? hvorfor er det blitt et sykdomstegn å ville være for seg selv på fredagskvelden og heller foretrekke klassisk litteratur fremfor bytur med kollegene ? Det er også verdt å stille spørsmålstegn ved om ikke denne gruppedreiningen er etisk uforsvarlig når den skviser ut intelligente og reflekterte såkalte eksentriske  individer.Disse nevnte individene opplever fysiologiske stressreaksjoner i samhandling med store ansamlinger av mennesker, disse føler i denne sammenheng ofte et stort ubehag når de settes inn i disse situasjonene og dette er viktig å skape en forståelse for. Et samfunn må ha plass til individuelt mangfold og det bør inkludere de individene som også holder seg for seg selv. De har ofte enorme ressurser herunder kan man nevne storheter som Albert  Einstein, Immanuel Kant og Ludvig Holberg. Sistnevnte skal ha uttalt at han fant sosialisering så traumatisk at han forlot forsamlinger med brekningsfornemmelser.

hvorfor burde man verdsette disse innadvendte eksentrikerne ? 

I en artikkel publisert i Time magazine tidligere i år tar man for seg de genetisk betingede karakterforskjellene mellom innadvendte og utadvendte mennesker. Artikkelen bygger på amerikansk forskning basert på forskjellene mellom disse to gruppene. Det viser seg at helt fra 4-6 års alderen reagerer barn forskjellig når de blir eksponert for samvær i store grupper. Noen trekker seg tilbake ved eksponering for alkohollukt og høyt støynivå. Disse resultatene foreslår at det er genetiske forskjeller som først og fremst skiller mellom disse personlighetstypene.Det er særlig interessant  å se på hva slags kvaliteter innadvendte personlighetstyper har, her kan man nevne en rekke faktorer herunder

  • høyere karaktergjennomsnitt under utdannelse
  • mer analytisk atferd som betyr at de også er bedre lyttere, de snakker mindre og tenker mer med andre ord.
  • de er ofte mer reflekterte enn utadvendte personer da de gjerne bruker mer tid for seg selv.

Artikkelen hevder videre at innadvendte personer lever i en utadvendt verden som gjør det særlig vanskelig for dem å tilpasse seg, i denne anledning har Time magazine intervjuet et par relevante personer. En forsvarsadvokat svarer at hun ikke kan være sosial og utadvendt men har for å tilpasse seg samfunnets realiteter lært seg å spille roller som om omverden var et teater. En annen Time journalisten har intervjuet er en foreleser ved Harvard universitetet som sier at etter han har foretatt forelesningene sine blir han så stresset at han ofte tilbringer flere timer helt aleine på kveldstid som en slags avspenning. Artikkelen understreker et viktig perspektiv nemlig det at man har stor nytte av innadvendte personligheter også i næringslivet eksempelvis nevnes Bill Gates og Obama. Det pekes videre på at mange slike personligheter er godt skikket for arbeid innen forskning og utdanning.

har vi plass til Dostojevskis kjellermenneske? 

for å bruke et orwellsk begrep så er det å være sosial newspeak, alt som er sosialt er bra og de som vil holde seg utenfor dette enorme altoppslukende kollektivet er da en form for umoralske avvikere i manges øyne . Dette resulterer i et samfunn hvor en av de to nevnte personlighetstypene er tydelig favorisert i forhold til den andre. De som er innadvendte og som en konsekvens har en begrenset omgang med andre mennesker blir i beste fall sett på som sære og eksentriske. Mangfoldighet er et politisk honnørord man hører folk stadig ta i munnen men har dette begrepet noen substans i det hele tatt? er det bare de som roper høyest som skal høres i politikken?

Bør ikke vi som fellesskap vise asosiale individer nok respekt til å i det minste la dem være tilbaketrukne, men likevel ikke uønsket i arbeidslivet fordi de ikke er såkalte «lagspillere». Vi lever i et samfunn som krever stor åpenhet, men som redegjort for tidligere er det ikke alle som er genetisk anlagt til å være åpne personligheter, da er det nødvendigvis snakk om sykdom som i noen tilfeller av Aspergers syndrom eller andre kognitivt fungerende autister. Men også helt vanlige mennesker med genetisk disposisjon for å bare være innadvendt disse bør ikke medisineres med stemningsstabiliserende og benzodiazepiner eller tvinges i terapi, men på en annen side er det nødvendig i visse tilfeller men det sømmer seg best med  en viss tilbakeholdenhet med slike midler. Er det for forvirrende for den sosialdemokratiske maskinen at man kan ha flere forklaringer på de samme symptomene eller bør vi i anstendighetens navn respekteret individet som noe annet enn et nummer i folkeregisteret?  Jeg er av den klare oppfatning om at vi må bevare individets integritet, underforstått skape en utbredt aksept for et mangfold av personligheter også de som velger til en viss grad å isolere seg bør ha krav på de samme muligheter. Mangfold og pluralisme må ha et reelt innhold også utenfor politiske festtaler slik jeg ser det har vi ennå utfordringer på dette området.

jeg har intervjuet et tilfeldig utvalgt kjellermenneske, Tom Eirik Olsen er bosatt i Sandefjord og går på videregående skole. Han er forøvrig artist og «Die hard» Star wars entusiast.

 jeg startet med å stille spørsmålet «hvordan opplever du sosial interaksjon ?» 

Kjellermennesket: I mitt tilfelle opplever jeg det ofte unødvendig.Jeg er ikke særlig anlagt for lengre samtaler om fotball resultater, paradise hotell eller hva folk spiser til middag. likevel er sosial interaksjon nesten like vanskelig å unngå som sand i en ørken. Desverre  blir man støtt og stadig nærmest tvungen til sosial interaksjon, da spesielt i tilfeller med det offentlige. Noen av disse såkalte statlige tjenestene kan man benytte seg av på internett, men det finnes jo unntak som om man skulle være så uheldig og få besøk av mørkkledde tjenestemenn med ransakelsesordre. Jeg har litt vanskeligheter med å omgås mennesker jeg ikke kjenner og skulle snakke med dem, men dette kan til tider være en god opplevelse. Dessuten har jeg ett sosialt behov som må stimuleres nå og da.

 Undertegnede: «føler du at samfunnet er tilstrekkelig tilpasset dine indivduelle særegenheter ?»
Kjellermennesket: Nei, jeg bor heldigvis i ett land med kroner nok til at vi har muligheten til å tilrettelegge for individuelle særegenheter, dette drar jeg nytte av i skole sammenheng. Men enhver som har hatt noe særlig med nav å gjøre har nok lagt merke til at individuelle særegenheter ikke eksisterer på disse kontorene i kontortiden. Tilbake til skole, her finnes det så vidt spor av tilretteleggelse for individets ressurser. Vi har alt for store klasser, og dermed alt for mange individer pr lærer, med nesten ingen tiltak for de svakeste og sterkeste elevene.
 
Undertegnede: hvordan reagerer du på store folkemasser ?
Kjellermennesket: I den grad det er mulig unngår jeg større folkemasser så ofte jeg ser en. Jeg drar eksempelvis aldri til byen for å feire nasjonaldagen vår. Jeg anser en nesten full buss som en folkemasse, så man kan med sikkerhet påstå at jeg reagerer negativt på store folkemasser.
 
undertegnede føler seg forpliktet til å følge opp med å spørre om Kjellermennesket av patriotiske grunner føler seg forpliktet til å gjennomføre en stille feiring hjemme i fall det blir for påtrengende i offentligheten? 
Kjellermennesket: Når foreldre er utslitt etter tivolibesøk, støy og sukkerspinn drar jeg gjerne på meg litt penere tøy for å ta noen øl i sentrum. Men jeg har aldri feiret den alene selv, jeg har vært alene og stille på 17 mai før. Men kan ikke erindre og ha feiret noe særlig ved disse tilfellene.
 
avslutningsvis spør undertegnede hvordan kjellermennesket opplever det å samarbeide med andre mennesker i diverse sammenhenger? 
Kjellermennesket:Det å jobbe med andre mennesker er ofte problemtatisk for meg.Som nevnt tidligere er ikke sosial interaksjon noe jeg har ett veldig godt forhold til. Dessuten må jeg ofte jobbe med mennesker jeg samarbeider dårlig med av psykososiale årsaker, og andre forskjellige grunner. Jeg foretrekker å jobbe alene, da er jeg selv ansvarlig for resultatet og har større frihet angående arbeidsprosessen. Motargumenter for å skulle jobbe alene er samarbeidspartene sine eventuelle gode innspill, samt arbeidsfordeling om resten av gruppen er kvalifisert for dette. Jeg har ved flere tilfeller i skole sammenheng følt at resten av gruppen har senket nivået på resultatet av produktet. Jeg driver med musikk, i flere grupper, å det har stort sett gått veldig bra. Men i disse tilfellene har bare hatt å gjøre med mennesker som jeg går godt overens med og kjenner personlig.
 
Preben Berg Motland  

Kilder: The power of introverts.  Time magazine 6. februar 2012

Opptegnelser fra et kjellerdyp av Fjodor Dostojevski

intervju av Tom eirik Olsen 13 mars 2012. 

Reklamer