Friedrich Hayek: The fatal conceit

Posted: mars 21, 2012 in Filosofi, Politikk/Økonomi

mellom instinkt og fornuft 

«The rules of morality is not a product of our reason» David Hume

Utviklingen av moral er betinget av tradisjon og ikke som endel mener fornuft. Hayek understreker at moralen er utviklet gjennom kulturell evolusjon altså ikke konstruert av noe enkelt menneskes eller gruppes fornuft. Det argumenteres videre for at den kulturelle evolusjonen skrider frem av konkurranse heller en samarbeid. Kollektivt samarbeid fordrer at alle som deltar er enig i metoder og mål, dette mener Hayek ikke er noe levedyktig system da mennesker ikke er ensartet i sin oppfatning av metode og mål for utviklingen av sitt samfunn og kultur. Men gjennom konkurransen vil det mest levedyktige settet med regler vinne fram på bekostning av de mindre tilpassede regler. Adopsjonen av regler og moraler møter ofte motstand, men blir bare bredt akseptert og adoptert som et resultat av vår overlevelses mekanisme. Det han kaller «the fatal conceit» er troen på at man kan forme samfunn basert på rasjonell argumentasjon, Hayek mener at siden våre samfunn ikke er skapt av noens fortreffelige rasjonelle evner kan ingen heller endre dem med sitt briljante intellektuelle forsett.

Tradisjon og kulturell evolusjon har skapt vår sedvane og oppfattelse av rett og galt og alle våre etiske rettesnorer som har kontinuerlig forandret seg gjennom tidene.Kulturell evolusjon omfatter alt som ikke er naturlig som språk markeder moralske regler og penger men også andre institusjoner som familier og sivilsamfunn. Sedvane og atferd er annerledes i forskjellige samfunn, når da noen samfunn lykkes langt bedre i å skape bedre forhold for sine medlemmer er dette et resultat av konkurrerende vaner og organiserte strukturer. For å oppsummere mener Hayek at våre samfunn skapes av evolusjonistiske mekanismer som inneforstått ligger mellom instinkt og fornuft. De er langt fra instinktive, våre instinkter er ikke i samsvar med rådende moralske retningslinjer, tvert imot har vi blitt nødt til å fortrenge en hel rekke instinkter for å etablere våre moderne sivilisasjoner. De er heller ikke drevet frem av fornuft da de ikke er designet av noen men drevet frem av uforutsette begivenheter, og utvikling gjennom generasjoner som ingen har mulighet til  å forutse.

Opprinnelsen til rettferdighet,eiendom og frihet 

«Men are qualified for civil liberties, in exact proportions to put moral chains upon their appetites: In proportion as their love of justice is above their rapacity» -Edmund Burke

den private eiendomsretten er kjent så langt tilbake som den Gresk-Romerske antikken(antagelig er den langt eldre), antikkens sivilisasjon erkjente at uten eiendomsrett er det heller ingen individuell frihet. Aristoteles var en tidlig forkjemper for retten til privat eiendom i motsetning til Platons mer kollektivistiske oppfatning av eiendom. Rundt middelhavsområdet vokste det frem sivilisasjoner som anerkjente et naturlig privat privelegium til å benytte seg av ressurser som det faller naturlig at individet har råderett over. Individet kunne  i denne sammenheng fritt produsere både til eget bruk eller handel  og benytte seg av sin egen kunnskap uten samtykke fra lokale politiske ledere. Når romerriket var en republikk var senatorene ofte opptatt med å drive kommersiell handel og derfor ble den private eiendomsretten befestet i romersk lov. Når det ble et sterkere og mer autoritært keiserrike opplevde det en stagnasjon.

Senere i europeisk historie kjenner vi til at de sterke myndighetene under føydal systemet undertrykket privat initiativ og at man ikke opplevde en sterk utvikling av vår sivilisasjon før myndighetene ble svekket av forskjellige årsaker. Det er en logisk slutning av disse eksemplene at privat initiativ ikke bør undertrykkes om vi ønsker å skape et dynamisk selvutviklende samfunn, og dertil at man bør skape incentiver for å fremme  disse private initiativene.

John Locke hevdet at der det ikke er eiendom er der heller ingen frihet. Han mente at forskjellen på et sivilisert samfunn og et barbarisk samfunn ligger i det faktum at det ene anerkjenner eiendom og det andre ikke. David Hume mente at den moderne verden ble sivilisert gjennom handel og at det ikke var tilfeldig at det var i de små italienske fyrstedømmene man opplevde en renessanse og at man fikk den industrielle revolusjonen i en relativ lite autoritær engelsk stat. Der hvor man har sterkt styrte myndigheter vil man ikke få slike utviklende nyvinninger disse evolusjoner er forbeholdt samfunn der individer kan få utfolde seg relativt fritt.

instinktet og fornuften gjør opprør

Rene Descartes og Rousseau sto for en rasjonalisme som totalt avviste tradisjon og kulturell evolusjon. Denne rasjonalismen kunne meisle ut sannheter ved å gjøre såkalte fornuftige deduksjoner fra en sannhet til en annen. Descartes kunne således lage nye lover nye språkk og en helt ny verdensorden bare ved å bruke sine fortreffelige deduktive evner.Denne kartesianske systematikken neglisjerer også andre motstridende bevis og er den rake motsetning til hva man kaller empirismen som for eksempel britiske filosofer som David Hume, John Locke og Isaac Newton var tilhengere av.  Rousseau gikk så langt som å mene at selve moralen og de tradisjonelt  betingede etiske rettesnorene som hadde sivilisert hele samfunnet,og som er den mekanismen som først tillater menneskelige samfunn å ekspandere var uforenlig med frihet. Rousseau så friheten som en slags naturtilstand hvor alle instinkter skulle få fritt utløp. Disse nye absurde tankene fikk godt fotfeste og førte til en rekke konstruktivistiske tanker. Man ble ofte mistenkelig innstilt til gamle tradisjoner og begreper av frihet, hele den veletablerte moralen ble det stilt spørsmålstegn ved og dette var med på å bane veien for den irrasjonelle sosialismen.

Men også såkalte nålevende liberale tenkere tenderte mot slik konstruktivisme en tro om at man kunne skape fremtidens menneske. Jeremy Bentham og mange såkalte moderne liberale er endel av denne tradisjonen, hvor enn forskjellig de er fra kommunistene bruker de også en konstruktivistisk teoretisk tilnærming og ser ikke ut til å i tilstrekkelig grad anerkjenne den kulturelle evolusjon som de såkalte Old Whigs.

Hayek hevder at svært mange i moderne tid har tendert mot konstruktivistisk tenkning, og sosialistiske holdninger av alle slag er svært vanlig blant intellektuelle. Jo mer intelligens en har jo større verdsetter en betydning av intelligens og er på en måte blind for andre forhold. Disse intellektuelle ser ikke fornuftens teoretiske begrensninger, dette leder dem til å tro at de kan konstruere ett nærmest perfekt samfunn. Dette er en en av sosialismens største illusjoner, det er også en illusjon som ikke anerkjenner spilleregler og mekanismen i økonomisk utvikling. Keynes var en økonom av en slik støpning han mente at man kunne skape noe bedre her og nå. Han tok ikke med i ligningen noe slags langtidsvirkning av sine ideer som støttet en langt mer sentralisert byråkratisk styrt økonomi, sitatet «in the long run we are all dead» er i så måte illustrerende for hans manglende interesse for konsekvens.

mange såkalte rasjonalister søker seg fri moralske lenker og finner de tradisjonelle moraler som et hinder for deres frie utfoldelse. Denne frigjøringen er ikke av en art som er sammenlignbar med politisk liberalisme slik man kjenner den fra 1800 tallet. Men en langt mer radikal rasjonalisme som vil bryte med alt som er av ubehagelige tradisjoner hvor enn nyttige de er.  Hayek mener dette vil lede sivilisasjonen tilbake til en tid som ikke kjenner til verdien av eiendom og i praksis er «savage society with a headman» og han mener dette ikke er noen reell frihet men snarere en form for slaveri som ikke er en levedyktig og ekspanderende sivilisasjon men avsondrede og splittede stammefamfunn. Dette mener Hayek har er foranlediget av intellektuelle som har som tidligere nevnt feilet i å se begrensningene til fornuften, og som i sin tur har neglisjert de faktorer som har tillatt store ekspanderende samfunn. ¨

The fatal conceit

Hayek mener at Rousseau inspirerte tanker om «sosial rettferdighet» er et rasjonelt krav, som aldeles ikke hører hjemme i både økonomisk og kulturell utvikling. Han mener at ingen kan designe et samfunn fordi det er en spontan orden som ikke kan lages av et byrå eller noen utmerket filosof eller politisk ledelse. Han nevner videre at slike tanker har ført til en grov misoppfatning av hvordan markeds ordenen fungerer, mange slike sosialister hevder at noen har skapt det kapitalistiske samfunn for å kunne opprettholde priveligiumer og posisjoner, noe ingen har gjort da det er en spontan orden og ikke bærer noen signatur. Som nevnt ovenfor har menneskelig rasjonalitet visse begrensninger, økonomien kan ikke sentralstyres fordi planleggernes fornuft ikke kan vurdere ukjent informasjon den ikke kjenner til. Markedet er drevet av disse ukjente informasjonene som ingen har oversikt over, det er et for komplekst system for vår fornuftsevne. Som redegjort for ovenfor er markedet skapt slik moralen og språket er av en spontan orden, det Hayek kaller for kulturell evolusjon.  Dette skjønte tidligere tenkere som David Hume og Adam Smith for godt over 260 år siden, nye tankestrømninger har tvert i mot på tross av tidligere visdom opphøyet denne fornuften og ikke tatt nok hensyn til den visdom som man kjente til tidligere.

forgiftning av språket

mange begrep som i dag brukes og da  i særdeleshet begrepet «sosial» i alle dets former også «sosial rettferdighet» og herunder «sosialdemokrati» er spesielt forvirrede begrep. Ordet «sosial» er ifølge Hayek et slags cyanid for språket fordi det er strippet for sin mening. Det kommer fra det latinske «Societas» og betyr «kompanjong». Når man har benyttet dette begrepet som et slags substitutt for «godt» og «rettferdig» noe som i seg selv er betenkelig, har man tillagt begrepet egenskaper som faller utenfor dens opprinnelige betydning. Det så rotete at det nesten er umulig å benytte det til et edruelig og sannferdig formål.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s